Ufattelig at dette faktisk skjer...her sitter jeg og skriver de første ordene i noe som i mitt hode kan bli en løpende blogg fra en pappa som spiller tv-spill.
Jeg er en mann på 30 år med et enkelt familieliv som jeg ikke kunne levd foruten, men som jeg likevel velger å "rømme" fra til tider. Ikke at det sier noe som helst om livet mitt, kona mi eller barna mine så rømmer jeg merkelig nok for tiden til en verden som har gått fullstendig til helvete hvor zombier prøver å spise meg i spillet Dying Light, men det er nå så...
Jeg begynte min tv-spill "karriere" som barn da foreldrene mine en dag kom hjem med en SEGA Mega Drive i tillegg til Sonic the Hedgehog-spillet. Et spill om ett blått pinnsvin i røde joggesko som samlet ringer og reddet skogsdyr. Jeg var hekta.
På den tiden fantes det ikke noe som het å lagre spillet, der trykket man på pause eller startet på ny.
Jeg husker at en dag, hvor jeg hadde kommet meget langt i Sonic, så satte jeg det bare på pause, løy til foreldrene mine om at jeg hadde skrudd det av, men lot det stå på etter jeg at jeg hadde lagt meg for så å snike meg opp midt på natta for å fullføre spillet. Noe jeg gjorde.
Mye har forandret seg siden den gang. Jeg trenger f.eks ikke lenger å snike meg opp om natta for å fullføre spilla jeg vil, og jeg må kjøpe de dyre konsollene og spilla selv. I tillegg har jeg små barn i hus som jeg gjør alt jeg kan for at ikke ser spill de er for små til å forstå, noe som gjør at spilling som regel kun spilles på kveldstid. Dette i tillegg til at kona ikke alltid synes at lange kvelder hvor hun må sitte å se på at jeg tror jeg er verdens beste spiss på FIFA er spesielt spennende, så må det voksne spill-livet tilrettelegges noe.
Denne bloggen vil handle om nettopp dette;
hvordan kan man være en voksen, gift mann med to barn og likevel gamer?
Ta nå ikke feil her, denne bloggen skal først og fremst dreie seg om spilla jeg spiller,
det at det må koordineres rundt kone og barn kommer i andre rekke ;)
Håper du vil følge med på reisen, og kommenter gjerne hva du likte, mislikte,
hva du forventer av bloggen etc.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar