Dying Light

I Dying Light spiller du som Kyle Crane, en hemmelig agent for det fiktive byrået GRE som blir sendt til den zombieinfiserte byen Harran. Men selv om Harran er overfylt med zombier og ødelagte bygninger så er det langt ifra et deprimerende sted å være. Det er et sted fullt av "liv", lekefull arkitektur og nok horder med zombier til å tilfredsstille selv den mest blodtørstige gamer. Bygningene er laget for å klatre i, zombiene er der for å drepe og bli drept på de mest kreative måter du selv kan komme på og det er som regel noe spennende som skjer rundt hver sving.
Det første minuset i spillet kom likevel i starten.
Man føler seg som en pingle, noe som kan til tider være litt lite moro når man trør rundt i en by infisert av døde mennesker som ikke vil annet enn å bite deg.

Man tåler lite, slår svakt og er ikke særlig utholdende eller rask. Og når spillet er bygget rundt overlevelse ved hjelp av bevegelse, nærmere bestemt parkour, merker man fort at når man må rømme fra de større hordene blir ting litt vel klønete. 

Ekstra klønete for de av oss som har spilt Mirrors Edge. 

I tillegg finner man sjeldent gode våpen i starten, noe som gjør at man må slå og slå for å få ned zombiene, for det er det man gjør i Dying Light; her finnes det lite skytevåpen, her går man i nærkamp med stort sett alt og alle man møter på, noe som gir en meget intens opplevelse når ting kommer skikkelig i gang utover i spillet. Og det er først når man kommer skikkelig igang at spillet virkelig finner seg selv. Dying Light har enkelte små RPG-elementer, som gjør at man kan oppgradere seg. Alt i fra mer utholdenhet, evnen til å sette feller rundt omkring, tåle mer slag osv.
Det er først etter man har oppgradert en del ting at man føler seg i stand til å overleve i Harran. Og etterhvert som spillet går fremover finner man også mer effektive våpen som macheter, økser og lignende i tillegg til skytevåpen. 

Dying Light er spillselskapet Techland sitt andre forsøk på zombiesjangeren, men mens dere første spill Dead Island var et forsøk på å lage et seriøst skrekkspill, syns jeg Dying Light virker litt mer "for moro skyld". Dette mye pga de mange ulike måtene og bli kvitt zombiene på, den actionfylte måten å bevege seg rundt omkring i den store lekeplassen som er Harran. Historien i spillet er dog i likhet med sin såkalte forgjenger noe svak og fylt med klisjeer. Men til gjengjeld så er Dying Light i motsetning til sin forgjenger gøy nok til at man glatt klarer å se bort ifra dette. For det er nettopp det spillet er; gøy. Det finnes rett og slett så mye å gjøre i spillet, så mange steder å utforske og så mange interessante måter å drepe zombier på at man ofte kun blir begrenset av sin egen fantasi. Eneste gangen spillet blir seriøst er når døgnsyklusen i spillet går og natten kommer. For mens man om dagen er sterk og i meget god stand til å takle alt som kommer vår vei, er dette langt ifra sannheten når det er natt. Om natten blir alt sterkere, riktignok inkludert deg selv, men den nye typen zombier som dukker opp gjør at man ikke lenger jakter på dem, de jakter på deg. Og mens man om dagen løper mot dem for å se hva skade man kan gjøre, blir det ganske så motsatt om natten. Jeg opplevde noen utrolig intense øyeblikk da jeg ble oppdaget av disse nye zombiene om natten og følte til tider at jeg bokstavelig talt løp for livet i søk etter et trygt sted for ly mot nattens ustoppelige horde. 

Jeg er i tillegg til gamer, litt over middels glad i skrekkfilmer, og da nærmere bestemt zombiefilmer. 

Derfor passet Dying Light meg midt i blinken. Det inneholder en god del av de gamle klisjeene man ofte finner i nevnte typer filmer, men det blir i mine øyne bare en stor del av sjarmen. Til og med den fantastiske musikken man finner i spillet, da spesielt i introen tar meg tilbake til George Romero sin klassiske "Dead" serie, da nærmere bestemt Day of the Dead, og ble for meg i det minste en herlig introduksjon og et meget godt tegn for hva som skulle komme.
(Den kan du sjekke ut i videoen under)

Spillet er spilt på Playstation 4, har 18-års grense og anbefales varmt av meg.

Likte du Dead Island, Left 4 Dead og Mirrors Edge, kan dette absolutt være noe for deg.
Er du derimot ikke spesielt glad i hverken blod, zombier eller skrekk bør du nok heller styre unna.

Kommenter gjerne under hva DU syntes om spillet, anmeldelsen og bloggen generelt.